Det Norske Akademis Ordbok

opphever

24 treff

  • oppløsningstegn

    substantiv notefortegn (♮) som opphever forutgående kryss (#) eller b ...
  • atterbud

    substantiv bud, beskjed som opphever en tidligere beskjed ...
  • antiauxin

    substantiv syntetisk stoff som hemmer eller opphever virkningen av auxin (som har tilnærmet lik kjemisk struktur) ...
  • giverlandskonferanse

    substantiv konferanse for giverland jf. giverlandsmøte ...
  • midtad

    adverb midtetter, kommandoord eller hornsignal som opphever foregående ordre eller signal ...
  • antiferromagnetisme

    substantiv type magnetisme som innebærer at materialet tilsynelatende er umagnetisk, da de atomære magnetene spontant kobles parallelt og motsatt rettet, og opphever hverandres virkn...
  • kontraordre

    substantiv ordre som opphever en tidligere gitt ordre jf. kontrabeskjed ...
  • antistøy

    substantiv lydfelt som opphever uønsket støy før den når mottageren, ved at det genereres lyd som er fasevendt i forhold til støykildens lyd, funksjon på...
  • hivkompensasjon

    substantiv mekanisme som ved visse operasjoner til havs reduserer eller opphever virkningene av at fartøyer og flytende installasjoner beveger seg i bølgene ...
  • levitere

    verb sveve ...
  • loco

    adverb på, i stedet, skal spilles slik notene er notert (opphever f.eks. instruksen all’ottava) ...
  • motvirkning

    substantiv det å motvirke(s), virkning som er fremkalt av og opphever eller hemmer en annen (tilsiktet) virkning ...
  • motgift

    substantiv middel som minsker eller opphever virkningene av gift, impuls, tiltak som skal motvirke et uheldig fenomen, en uønsket utvikling e.l. ...
  • miljøgevinst

    substantiv positiv virkning på miljøet jf. gevinst ...
  • kausal

    adjektiv årsaksbestemt ...
  • perversjon

    substantiv abnorm, pervers (seksuell) adferd ...
  • tvangsstat

    substantiv stat, statsordning som opphever eller sterkt innskrenker borgernes frihet jf. tvang ...
  • invers

    adjektiv omvendt i forhold til noe annet (især i forhold til det normale), som forholder seg nøyaktig omvendt i forhold til en gitt operasjon eller funksjon, f.eks. om forholdet ...
  • kontradiksjon

    substantiv (selv)motsigelse, det at partene i en rettssak skal gjøres kjent med hverandres anførsler og gis anledning til å uttale seg ...
  • knutepunkt

    substantiv punkt hvor to bevegelser, krefter møter hverandre og opphever hverandre, f.eks. punkt (på en streng) som er i ro under svingning, punkt hvor veier, forbindelseslinjer, k...
  • oppheve

    verb gjøre slutt på ...
  • dobbelt

    adjektiv som består av to like (eller tilsvarende) gjenstander, elementer, foldet eller lagt sammen slik at det er to lag jf. enkel, trippel, kvadrupel, som rommer eller gir mulighet for...
  • rekke

    substantiv (mer eller mindre regelmessig) rad (av skikkelser, tegn, punkter, formasjoner, gjenstander e.l.), følge, rad av tall eller tegn på en kupong, geledd, linje av soldater, k...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt