opprører
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; opprøreren, opprørere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opprøreren
ubestemt form flertall
opprørere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som deltar i eller gjør opprør
; rebell
SITATER
-
vi gav vor magt til en redelig mand; men finder en oprører
-
Jesus Kristus er den største oprører, som nogen tid har levet
-
en oprører … som går til det [opprøret] med furore, uten skygge av tvil eller sympati med motstanderen
-
[Margjit Hjukse] er en opprører som ikke gikk i kirken og straffes derfor med bergtaking(Profil 1974/nr. 2/14)
-
flere av byene som hadde falt til opprørere, deriblant byen Timbuktu, ble brakt under myndighetenes kontroll igjen(Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 69 2020)