Det Norske Akademis Ordbok

oppstykket

17 treff

  • oppstykke

    verb dele i flere stykker, avdelinger, (altfor) oppdelt ...
  • dissonantisk

    adjektiv som er preget av dissonans ...
  • sursild

    substantiv oppstykket sild lagt i en lake av eddik, sukker, løk og pepper ...
  • somalier

    substantiv person fra, innbygger av Somalia ...
  • fellesjord

    substantiv jord som i fellesskap tilhører medlemmene i et (lokal)samfunn ...
  • hakkemat

    substantiv mat, rett av opphakket kjøtt e.l., fremstilling e.l. som virker oppstykket ...
  • stykkverk

    substantiv noe oppstykket, fragmentarisk eller ufullstendig jf. lappverk, flikkverk ...
  • jumpcut

    substantiv visuell effekt som oppstår når en og samme scene klippes sammen av to (nesten) identiske kamerainnstillinger, og konvensjonelt filmspråk tilsier at klippet skaper di...
  • fragmentarisk

    adjektiv som består av, er bevart i fragmenter, oppstykket ...
  • usammenhengende

    adjektiv preget av mangel på enhet, sammenheng ...
  • episodisk

    adjektiv som er løst tilknyttet hovedhandlingens gang, sammensatt av episoder, som forekommer tilfeldig en gang imellom ...
  • lyssetting

    substantiv bruk av lys(virkninger) i scenestykke, på film, fotografi e.l. ...
  • håndholdt

    adjektiv som er beregnet til å (brukes når den, det) holdes i hånden, hendene ...
  • stykke

    verb dele, kløve i mindre stykker, deler ...
  • karneval

    substantiv muntre festligheter (særlig med opptog og masker) i dagene før fasten, maskerade ...
  • stykkevis

    adverb i (små, mindre) stykker, deler, parter, i små usammenhengende partier delvis, oppstykket, jf. stykke, et (lite) stykke (vei e.l.) om gangen, litt etter litt jf. stykke, ...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt