oppsummering
substantiv
BØYNINGen; oppsummeringen, oppsummeringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppsummeringen
ubestemt form flertall
oppsummeringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´psumeriŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppsummere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
det å oppsummere
2
sammenfatning
; resymé
SITATER
-
en stor filmisk oppsummering av vinterolympiaden i Oslo i 1952
-
det meste på dagsordenen var ikke postdirektivrelevant, det var Statsministerens oppsummering ti på halv tolv som interesserte oss(Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)