Det Norske Akademis Ordbok

oppsyn

oppsyn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; oppsynet, oppsyn
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
oppsynet
ubestemt form flertall
oppsyn
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen trolig etter tysk Aufsicht; jf. oppsikt
BETYDNING OG BRUK
1 
ansiktsuttrykk
; utseende (ofte som uttrykker følelser, indre egenskaper)
 | jf. fysiognomi
SITATER
  • Rejers kry næse og opsyn var ikke korrekte for en simpel matros at være
     (Jonas Lie Gaa paa! 234 1882)
  • [mannen] med det sørgelige opsyn
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 149 1900)
  • hvem andre gik med et slikt opsyn i ansigtet!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 13 1917)
  • hun var ikke blid i opsynet
     (Regine Normann Nye eventyr 8 1926)
  • på avgangsfotografiet fra sjøkrigsskolen … bar jeg en lang, sort, elegant silkesløyfe om halsen og gullankere på slagene. Oppsynet var alvorlig. Hanskene hvite
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
det å holde øye med og våke over
; kontroll
 | jf. tilsyn
EKSEMPEL
  • ha, føre oppsyn med noe(n)
SITATER
  • han skulde vel ha lidt opsyn med sine to skippere
     (Knut Hamsun Rosa 323 1908)
  • de etiske komiteene som har oppsyn med og godkjenner forskningsprosesser
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Etisk skjønn i forskning 122 2015)
2.1 
person(er) som har oppsyn med noe
; (særlig) organisasjon av personer som er satt til, har til yrke å føre oppsyn
SITATER