Det Norske Akademis Ordbok

ordentlig

ordentlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLordentlig
nøytrum
ordentlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´rntli], i denne betydningen [å´r-d(ə)ntli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk ordentlich, til Orden, se orden; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som hører til den sedvanlige orden
; ordinær
2 
som stemmer med lov og vedtekt
2.1 
tilbørlig
; rimelig
3 
som er preget av orden, disiplin, renslighet
; skikkelig
3.1 
om person, oppførsel
 som er preget av orden
; punktlig og pålitelig
; skikkelig
4 
som svarer til sin betegnelse
; virkelig
; ekte
; skikkelig
4.1 
som er av høy kvalitet
5 
som skjer med stor styrke, voldsomhet
; kraftig
; stor
6 
som forsterkende adverb
 kraftig
; riktig
1 
som hører til den sedvanlige orden
; ordinær
SITATER
  • [han var] vikarierende kunstanmelder, naar de ordentlige anmelderne var utenlands eller hadde ferie
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 118 1927)
  • Kongens tale til det 82de ordentlige Storting ved dets aapning
     (Nationen 1933/11/1/6–7)
2 
som stemmer med lov og vedtekt
 | jf. overordentlig
SITATER
  • har jeg ikke afbetalt ordentligt?
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 60 1879)
     | slik som avtalen var
  • det almindelige rygte, at Madeleines fader ikke havde været ordentlig gift med hendes moder
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 247)
  • [han ville ikke] gifte sig «ordentlig»
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 35 1927)
2.1 
tilbørlig
; rimelig
EKSEMPLER
  • statens tjenestemenn fikk ikke ordentlig lønn
  • behandle sine ansatte ordentlig
SITATER
  • [skaffe] hus til ordentlige priser
     (Dagbladet 1931/200/3/4)
  • jeg sendte pengene i skrekkelig ordentlig tid fra København
     (Knut Hamsuns brev II 24)
3 
som er preget av orden, disiplin, renslighet
; skikkelig
EKSEMPLER
  • alt var pent og ordentlig i den lille stuen
  • se ordentlig ut på håret
SITATER
  • Steffensen er et uroligt hoved, som ikke passer i en ordentlig fabrik som vor
     (Alexander L. Kielland Fortuna 35 1884)
  • der findes dog vel et ordentligt hotel, vil jeg håbe
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 41 1886)
  • pludselig gav han mig et nokså ublidt dult og hviskede: «Sid ordentlig!» Jeg for op som stukket af en hveps
     (Edvard Grieg Artikler og taler 33)
  • [du] klær dig ordentlig på
     (Helge Krog Blåpapiret 33 1928)
     | pent og rent
  • huset var også nettopp ferdigbygd, så hun. Stort var det ikke, men ordentlig
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
3.1 
om person, oppførsel
 som er preget av orden
; punktlig og pålitelig
; skikkelig
EKSEMPLER
  • en ordentlig betaler
  • leve et ordentlig liv
  • oppføre seg ordentlig
SITATER
  • jeg vil ikke ha med andre end ordentlige herrer at gjøre
     (Arne Garborg Trætte Mænd 89 1891)
  • Stine var en ordentlig og bra pike
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 196)
  • De som er av ordentlig familie
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 85)
     | god, borgerlig familie
  • hun var ordentlig med penge
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 12 1927)
  • kystboerne kunne i de små samfunnene sine være ordentlige nok mot hverandre, men den fremmede angikk dem ikke som menneske
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 5–6 1950)
  • mor ser ordentlig ut, hun er dame, mora mi
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • jeg vil gjerne se ordentlig ut på fødselsdagen min
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
4 
som svarer til sin betegnelse
; virkelig
; ekte
; skikkelig
SITATER
UTTRYKK
på ordentlig
i virkeligheten
; for alvor
  • de begynte å bli sammen på ordentlig
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • en fyr som får vannstrålen midt i trynet blir forbanna, enten på ordentlig eller bare på tøys
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • han var en atlet. På ordentlig. Han hadde pressa kroppen og fylt den med en styrke en skulle tru den knapt kunne tåle
     (Per Petterson I kjølvannet 80 2000)
  • jakken til Dahle var under Cecilies genser. De rota. På ordentlig. Det var ingen som lo. De bare pustet, slafset og pustet
     (Anna Bache-Wiig Det aller fineste 56 2003)
4.1 
som er av høy kvalitet
SITATER
  • hun barberer sig med kniv … Med ordentlig barbersåpe og med kost. Og så kniv
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 128 1957)
  • han var for gjerrig til å kjøpe seg en ordentlig kikkert
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • [de] hadde fått seg egen leilighet og alt, ordentlig kjøkken og bad
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 60)
5 
som skjer med stor styrke, voldsomhet
; kraftig
; stor
SITATER
6 
som forsterkende adverb
 kraftig
; riktig
SITATER
  • det var ordentlig snildt du vilde gaa med mig
     (Sigrid Undset Vaaren 168 1914)
  • [NN] var ordentlig nebbet
     (Nationen 1935/137/3/6)