Det Norske Akademis Ordbok

orientalist

orientalist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; orientalisten, orientalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orientalisten
ubestemt form flertall
orientalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årientali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk orientaliste; avledet av oriental; jf. orientalsk og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om eldre forhold
 forsker med orientalsk språk og kultur som fag
 | jf. orientalistikk
SITAT
  • orientalistene, vestlige menn som studerte østlige språk, sedvaner og politikk
     (Sigurd Falkenberg Mikkelsen Før flommen LBK 2011)
2 
person som står for, gir uttrykk for orientalisme (stereotypiske forestillinger om og fremstillinger av Orientens folk og kultur (med bakgrunn i kolonitiden))