otolitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; otolitten, otolitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
otolitten
ubestemt form flertall
otolitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[otoli´t:]
ETYMOLOGI
nydannelse, av oto-, til gresk ous (genitiv otos) 'øre', og -litt, til gresk lithos 'stein'
BETYDNING OG BRUK
anatomi
kalkholdig legeme i likevektsorganet hos virveldyr
; øresten
; høresten
SITATER
-
langt inni øret ditt har du små steiner som heter otolitter. De hjelper deg med balansen(Kristin Storrusten Jeg elsker steiner 44 2025)
-
hvis otolittene kommer på avveie, blir du svimmel og får det som kalles krystallsyke(Kristin Storrusten Jeg elsker steiner 44 2025)