overhallning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; overhallningen, overhallninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overhallningen
ubestemt form flertall
overhallninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:`vərhalniŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Overhalla med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Overhalla i Trøndelag