Det Norske Akademis Ordbok

overlegning

overlegning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; overlegningen, overlegninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overlegningen
ubestemt form flertall
overlegninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til overlegge, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å overlegge
; drøftelse av fremgangsmåte
; planlegging
SITAT
  • baronessen og Hartvigsen havde alvorlige overlægninger
     (Knut Hamsun Rosa 261 1908)