Det Norske Akademis Ordbok

"på bena"

60 treff

  • avtaleforplikte

    verb forplikte ved avtale ...
  • privatarmé

    substantiv armé, hær under privat kommando ...
  • kalkben

    substantiv sykdom i bena hos høns, forårsaket av midden Cnemidocoptes mutans ...
  • langsides

    adjektiv som utgjør en langside ...
  • fjellvandring

    substantiv vandring i fjellet ...
  • mannssko

    substantiv herresko ...
  • bellingbukse

    substantiv bukse av bellinger ...
  • årebetennelse

    substantiv betennelse i vene, især betennelse i de ytre venene på bena ...
  • påsketur

    substantiv tur (især til fjells for å gå på ski) i påsken ...
  • potesokk

    substantiv sokk til å ha på bena til hund vinterstid for å hindre at potene blir sprukne og såre ...
  • beheng

    substantiv langt hårlag på ørene og bak på bena hos hund, påhengte ting ...
  • fortrukket

    adjektiv anstrengt ...
  • fyrug

    adjektiv som er tidlig på bena om morgenen ...
  • brettemesse

    substantiv messe, kirkelig festdag, 11. januar til minne om St. Brytteva; av enkelte regnet som slutt på julen ...
  • elefantiasis

    substantiv fortykkelse av huden og underliggende vev, oftest på bena og de ytre kjønnsdelene pga. stans i lymfesirkulasjonen, elefantsyke ...
  • epidural

    substantiv epiduralbedøvelse ...
  • urørlighet

    substantiv det å være urørlig ...
  • cowboystrekk

    substantiv kort hvil, strekk (i løpet av dagen og ofte uten at man tar av seg på bena) ...
  • blylodd

    substantiv lodd av bly ...
  • paramilitær

    adjektiv som ikke tilhører de regulære, normalt utdannede styrker ...
  • gullsko

    substantiv sko av gull, (jomfru) Maria gullsko ...
  • midtskips

    adverb i eller på den midtre delen av et fartøy, i midtstilling ...
  • kisteferdig

    adjektiv snart død (og ferdig til å legges i kiste), som (snart) ikke lenger eksisterer eller gjelder ...
  • kollaps

    substantiv besvimelse, bevisstløshet (især som følge av utmattelse), sammenbrudd ...
  • rull

    substantiv rullende, bølgende bevegelse, manøver hvor flyet dreier om lengdeaksen ...
  • skisport

    substantiv sport i form av turgåing og bakkekjøring (uten element av konkurranse) med ski på bena, skiidrett ...
  • belling

    substantiv skinn av leggen på dyr, særlig av rein (eller elg), slikt skinn brukt som en slags leggings støvelskaft, agn tatt av blekksprutens kappe ...
  • beksøm

    substantiv (teknikk for) søm med bektråd, støvel hvor sålen og mellomsålen er sydd fast i det utbrettede overlæret med bektråd ...
  • ullunderbukse

    substantiv underbukse av ull ...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...
  • oppreist

    adjektiv ikke bøyd eller liggende, trygg på seg selv ...
  • lugg

    substantiv tykk (ull)sokk brukt (utenpå tynnere strømpe) i støvel e.l., lang sokk med fastsydd tøysåle, særlig til bruk i tørr snø ...
  • va

    verb gå i, gjennom vann, særlig idet man løfter føttene høyere enn ved alminnelig gang (og tar lengre skritt), jf. vade, gå tungt (i noe man synker ...
  • vertikal

    substantiv loddrett linje, loddrett, oppreist stilling, stående konstruksjonsdel vertikalsirkel, forbindelse av minst tre vertikalporter etter hverandre på linje nedover bakken, of...
  • beinfly

    verb løpe som om man ikke hadde ski på bena (særlig opp bakke), renne, fare i sterk fartbevege seg i sterk fart ...
  • stable

    verb legge (eller sette) i stabel, jf. lø, møysommelig endre kroppsstilling for eller bevege (seg, noen), kare seg streve seg jf. stabbe ...
  • stift

    substantiv liten spiker av spesiell form, uten hode eller med stort (flatt) hode, jf. dykkert og sammensetninger som tegnestift og trådstift, metalltråd bøyd i to rette vinkl...
  • lande

    verb føre i land, oppnå, avslutte eller sikre seg (etter langvarig strev) legge til land, komme fra luften og ned på landjorden, havoverflaten e.l., bringe (fly e.l.) n...
  • fatt

    substantiv, adverb tak, ta ___ fatt, ta bena fatt ...
  • tau

    substantiv langt, tynt stykke tvunnet eller flettet materiale av natur- eller kunstfiber (tykkere enn line eller snor, og tynnere enn trosse) jf. løper, vaier, kabel, tauverk, ankertau, s...
  • ski

    substantiv hver av to lange, smale stykker av tre, glassfiber e.l. (med oppbøyd tupp, godt spenn og glatt såle) til å feste under føttene og gå, gli på sn&o...
  • bukse

    substantiv klesplagg som dekker underkroppen og bena (ned til anklene), manns- jf. kortbukse, knebukse, langbukse, capribukse, piratbukse, underbukse; jf. også benklær og brok, fj&ae...
  • snuble

    verb uventet støte føttene mot en hindring slik at man mister balansen og (nesten) faller, bevege seg ustøtt lese eller uttale (ord) feil (fordi det ukjent eller vansk...
  • mang en

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen mange ting ...
  • gate

    substantiv kunstig eller naturlig passasje mellom to felt (især med trær i skog), jf. grensegate, kraftgate, ferdselsvei i by, i alminnelighet med fortau og husrekker på hver ...
  • sjekke

    verb undersøke, kontrollere (at noe er riktig, oppdatert eller om det har skjedd en forandring), se på! få tak i ...
  • sunn

    adjektiv som har god helse, som tyder på, er uttrykk for god helse, som fremmer og/eller verner om helsen, som ved sin luft, sin temperatur e.l. er bra for helsen, frisk jf. kjernesunn, ...
  • slik

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), adverb som er av den(ne) type, den, det, den slags som er av (velkjent) god eller dårlig art, så stor, ha slikt å gjøre, slikt slagpå den(ne) måte, i d...
  • støtte

    verb holde oppe, (hjelpe til å) holde oppreist, på bena e.l., yte (økonomisk) hjelp til, uttale seg til fordel for, gi sin tilslutning til (forslag, krav, tanke e.l.), t...
  • sko

    substantiv fottøy (oftest) med (tykkere) såle og et (tynnere) overstykke som (til forskjell fra støvel) ikke når høyere enn til vristen, sko brukt som høy...
  • brekke

    verb (ved bøyning, trykk) få til å briste, knekke(s) få til å løsne ved å bøye eller bryte, som gjør en eller flere knekk, som er...
  • bløt

    adjektiv som er av slik konsistens at det lett gir etter for trykk, som er myk å føle på, som man hviler behagelig på, lett, myk og lett motsatt hard, mentalt svekket,...
  • oppe

    adverb på et høyt sted eller på et sted som ligger høyere enn et annet (uttrykt eller underforstått), synlig over horisonten, hevet i været, ståen...
  • våt

    adjektiv dekket eller gjennomtrengt av vann, særlig etter regn, snøsmelting e.l., full av rennende eller stående vann, som lett tar inn sjø eller sjøsprut over...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • slag

    substantiv det å slå, støte, føre neve, arm eller redskap hurtig mot noe(n) og treffe (hardt), det å slå ball, puck e.l., det å slå, prege mynt,...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 60 av 60 totalt