Det Norske Akademis Ordbok

"på is"

44 treff

  • ispunsj

    substantiv punsj avkjølt på is ...
  • skiunderstell

    substantiv understell med ski som gjør det mulig å lande på is og snø ...
  • israce

    substantiv løp på is ...
  • isvekke

    substantiv stokk med bred jernspiss til å hugge hull på is med ...
  • kjelkeseil

    substantiv seil til å bruke på kjelke ved seiling på is ...
  • snøsørpe

    substantiv sørpe av snø ...
  • vardegran

    substantiv granbusk satt i snø eller på is for å avmerke vintervei ...
  • månsingspråk

    substantiv månsing ...
  • piggkjetting

    substantiv kjetting med ekstra pigger til å feste på bil- eller traktorhjul for kjøring på glatt føre ...
  • isvekking

    substantiv det å hugge hull på is ...
  • islegg

    substantiv (form for) skøyte av flatt leggben av sau (eller annet dyr) til (i kombinasjon med piggstav) å ta seg frem på is ...
  • isstav

    substantiv stav brukt når man ferdes på is, til å undersøke om isen er trygg, stav brukt til å stake seg frem med når man går på turskøyt...
  • hockeykølle

    substantiv kølle med bøy nederst til bruk i ishockey eller landhockey ...
  • kjølevare

    substantiv ikke-konservert næringsmiddel som kan holde seg en (kortere) tid ved lagring med kjøleromstemperatur jf. vare, matvare ...
  • sei

    substantiv fisk i torskefamilien med sølvgrå buk og sider, mørk rygg og lys, nesten rett sidelinje, vitenskapelig navn Pollachius virens, sei tilberedt som mat ...
  • innfrysing

    substantiv legge (matvarer) til innfrysing, det å legge noe på is ...
  • hydrokopter

    substantiv kjøretøy med en form for meier og med en propell for fremdrift, særlig til bruk på is, f.eks. for transport over innsjøer eller fjorder ...
  • ispil

    substantiv stokk med jernspiss til å hugge hull på is med ...
  • vindpark

    substantiv flere vindturbiner som er plassert på et avgrenset område og som inngår i samme installasjon jf. havvindpark ...
  • alenemann

    substantiv mann som opptrer alene, jf. aleneherre, mann som ikke lever i et fast parforhold ...
  • bandy

    substantiv ballspill på is med 11-mannslag som bruker køller med bøy nederst jf. ishockey ...
  • isbrodd

    substantiv brodd, pigg av is, (plater eller remmer med) pigger til å feste under fottøy for å hindre at man glir på is jf. bindbrodder ...
  • kulp

    substantiv fordypning (med dypt vann) i elv, bekk (eller langs sjø), dyp vannsamling, pytt (særlig på is) ...
  • is

    substantiv vann eller vannholdig væske som er gått over i fast form etter å ha blitt nedkjølt til en lav temperatur (til under frysepunktet), is i form av stykker, blokk...
  • ishockey

    substantiv lagspill spilt med ball på is, lagspill spilt på isbane med kølle og puck jf. hockey, landhockey ...
  • skreie

    verb gli, la seg gli, særlig på is eller snø ...
  • vekke

    verb hugge, sage hull på is, særlig for å lage råk for fartøy, jf. isvekking og vake, stikke hull på, åpne (blodåre) ...
  • overvann

    substantiv vann som ligger oppå noe annet, særlig på is, sjøvann, sjø som slår over rekken inn på dekk, regn- eller smeltevann som renner, fø...
  • curling

    substantiv spill på is mellom to lag hvor spillerne forsøker å plassere blankslipte steiner (curlingsteiner) nærmest mulig senteret i et målområde ved å...
  • rigor

    substantiv stivhet ...
  • løype

    verb sette i bevegelse, gli rive av (bark), få (melk) til å oste seg ved oppvarming og bruk av løype, koke eller steke (noe) svakt, lettkoke opp, forvelle (dyrefô...
  • prosjekt

    substantiv (utkast til, plan for) større arbeid, noe man har til hensikt å gjennomføre ...
  • ansiktsgjenkjenning

    substantiv elektronisk system hvor et digitalt bilde av en persons ansikt sammenlignes med bilder lagret i en database (personregister), jf. ansiktsbiometri, funksjon i digitalkamera som gj&osl...
  • tetthet

    substantiv det å være tett, det å romme så eller så mange enheter pr. arealenhet eller volumenhet, jf. befolkningstetthet, trafikktetthet, densitet, størr...
  • slipp

    substantiv forskjell mellom den veien propellen teoretisk skulle drive et fartøy frem (på en viss tid) og den veien fartøyet virkelig går frem, sakking, myk, langsom ov...
  • skøyte

    substantiv fotredskap, sko, støvel med skinne til å gli på is med, hurtigløp på skøyter jf. kunstløpsskøyte, ishockeyskøyte, hurtigl&o...
  • ispigg

    substantiv stykke is formet som en pigg, piggstav til å stake seg frem med (på is), pigg (i sett med to) festet til håndtak (og ofte forbundet med den andre med en snor), bru...
  • islegge

    verb dekke med et lag av is, dekket av is, dekke (overflate) med is ved å oversprøyte med vann ved frost legge (nyhugget tømmer) på isen av elv eller innsjø...
  • kjelke

    substantiv (liten) slede til å trekke med håndkraft eller til å ake på is og snø med jf. fiskerkjelke, rattkjelke, kjelkeføre ...
  • pigge

    verb stikke med pigg(stav), drive frem med piggstav (på is eller snø), skyve seg frem ved bruk av en piggstav bevege seg ved hjelp av stokk, stabbe, komme seg av gårde ...
  • skjær

    substantiv det å skjære, særlig om den enkelte gang (eller bevegelse), (merke etter) skår, snitt, hakk, noe som er skåret, skarpt riss, spor (på is) etter tak...
  • fryseboks

    substantiv beholder hvor matvarer fryses ned og oppbevares ved lave temperaturer, jf. dypfryser og fryseskap, fryserom i kjøleskap, utvisningsboks ...
  • bølge

    verb bevege seg i bølger, legge seg, ligge i bølgelignende formasjoner, som beveger seg i bølger sette i bølgebevegelse, gi (især hår) bølge...
  • skli

    verb gli på glatt eller skrånende underlag, la seg gli (for moro) på føttene bortover på is eller hard snø, danne en skråning, utvikle seg ume...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt