Det Norske Akademis Ordbok

"på sjø"

15 treff

  • orienteringsinstrument

    substantiv instrument brukt til å orientere seg med i terreng eller på sjø ...
  • amfibiefly

    substantiv fly som kan lande (og lette) så vel på land som på sjø ...
  • bunngress

    substantiv gress som vokser på sjø- eller elvebunn ...
  • strømkrusning

    substantiv krusning på sjø, forårsaket av strøm ...
  • bunndyr

    substantiv dyr som lever på sjø- eller elvebunn ...
  • bunnfauna

    substantiv fauna på sjø- eller elvebunn ...
  • istak

    substantiv is som danner tak over noe, dekke av is (på sjø, elv) ...
  • sjølokk

    substantiv overflate på sjø, vann ...
  • ankerfeste

    substantiv feste (på sjø- eller havbunn) for skipsanker, noe som utgjør eller betyr (fast, pålitelig) forankring ...
  • oljeeventyr

    substantiv uventet, overraskende funn av store oljeforekomster, fulgt av omfattende virksomhet på sjø og land og store fortjenester for stat, kommuner og private ...
  • storbåt

    substantiv største redningsbåt, livbåt på et skip, større (fiske)båt, oftest med mere enn tre par årer ...
  • peile

    verb bestemme retningen, f.eks. med kompass eller radiosignaler, til noe på sjø eller land (eller til et himmellegeme) for å fastslå en posisjon (især sin eg...
  • is

    substantiv vann eller vannholdig væske som er gått over i fast form etter å ha blitt nedkjølt til en lav temperatur (til under frysepunktet), is i form av stykker, blokk...
  • ri

    verb sitte (vanligvis over skrevs) på ryggen av hest (eller annet ridedyr) og bevege seg frem ved å få dyret til å skritte ut, trave eller galoppere, som beveger se...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt