Det Norske Akademis Ordbok

"pådra seg"

15 treff

  • seneskjedebetennelse

    substantiv betennelse i en sene og dens skjede, især pga. overbelastning ...
  • pådra

    verb påføre, gi (noen noe, især noe ubehagelig), rammes av, utsettes for eller bebyrdes med (noe) (som følge av egen fremferd eller uheldige omstendigheter) ...
  • hostekule

    substantiv hosteanfall ...
  • liktå

    substantiv tå med liktorn ...
  • ryggsmerte

    substantiv smerte(r) i ryggen ...
  • kjedebrev

    substantiv brev sendt til en person med påbud om å sende det videre til to eller flere (hvis han/hun ikke vil pådra seg ulykker, eller vil ha del i en lovet vinning) ...
  • åreknute

    substantiv sykelig utvidelse av vene, især i bena ...
  • forkjøle

    verb bli kald, gjøre utilpass, syk, på grunn av for sterk avkjølingpådra seg forkjølelse ...
  • jappe

    verb leve og oppføre seg som en japp ...
  • begå

    verb gjøre seg skyldig i, forfatte pådra seg, i forbindelsen det er ingen ære å begå med slike folk ingen utvei med dem klare seg ...
  • fange

    verb få, pådra seg (sykdom, lidelse) jf. fang ...
  • erverve

    verb skaffe seg (penger, varer, verdier), anskaffet få eller tilegne seg (noe) på grunnlag av en bestemt innsats, tilegne seg (noe) i kraft av en (naturlig) utvikling, tilegnet...
  • oppsikt

    substantiv oppsyn, (sterk) oppmerksomhet fra allmennheten ...
  • skjemme

    verb ødelegge ved uvøren eller gal behandling, gjøre skjem, sløv, søle til, ødelegge i utseende eller virkning uttale seg (sterkt) nedsettende, va...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt