Det Norske Akademis Ordbok

pålegges

28 treff

  • bakksformann

    substantiv menig som pålegges ansvar for orden innen sitt bakkslag ...
  • trygdeavgift

    substantiv avgift, skatt (som pålegges enkeltperson) til dekning av folketrygden ...
  • telefongebyr

    substantiv gebyr for telefonsamtale eller telefontjeneste ...
  • samvittighetstvang

    substantiv tvang som pålegges andres overbevisning, særlig i religiøse spørsmål ...
  • rettssubjekt

    substantiv subjekt (person eller selskap, forening, institusjon) som kan inneha rettigheter og pålegges rettsplikter jf. juridisk person ...
  • ekstrajudisiell

    adjektiv som foregår utenfor retten ...
  • vernetoll

    substantiv toll som pålegges importerte varer for å beskytte det innenlandske næringslivet til forskjell fra fiskaltoll ...
  • rundskiftarbeider

    substantiv arbeider som arbeider i rundskift ...
  • gass-sperring

    substantiv stridsgass brukt som sperring ...
  • lovovertreder

    substantiv person som begår en lovovertredelse ...
  • papirarkiv

    substantiv arkiv med papirdokumenter ...
  • våpenbeslag

    substantiv beslag av våpen (som noen har i ulovlig besittelse) ...
  • byggeplikt

    substantiv plikt til å bygge opp igjen et nedbrent hus, plikt som pålegges arbeidsgiver (industriselskap, forretningsforetagende e.l.) til å bygge bolig(er) for arbeidere og f...
  • tilleggsreserve

    substantiv reserve av likvide midler som forretnings- og sparebanker kan pålegges å holde (og som kommer i tillegg til ordinære krav til kapitaldekning) ...
  • høyrekjøring

    substantiv (påbudt) kjøring på høyre side av vei eller annen trasé til forskjell fra venstrekjøring ...
  • siviltjeneste

    substantiv plikttjeneste som kan pålegges (især unge) menn som en ikke-militær form for alminnelig verneplikt jf. samfunnstjeneste, sivilarbeid ...
  • egenberedskap

    substantiv en persons beredskap for seg selv (med tanke på en krisesituasjon) ...
  • brannfarlig

    adjektiv som kan forårsake brann, som er utsatt for brann ...
  • lisitere

    verb sette bort arbeid eller leveranse, ved at den som gir lavest bud, får oppdraget ...
  • målstyre

    verb styre (offentlig) virksomhet etter fastlagte mål (og med fastlagte normer for vurdering av resultater, produktivitet o.l.) ...
  • eksekutiv

    adjektiv utøvende ...
  • fellesbarn

    substantiv barn man har med sin ektefelle, samboer særlig til forskjell fra særkullsbarn, samsøsken ...
  • refselse

    substantiv (fysisk) avstraffelse, (mild) straff som (innen militæret, fengselsvesenet e.l.) kan pålegges uten å gå gjennom rettsvesenet det å refse(s) ...
  • aktivitetsplikt

    substantiv plikt til å utføre en nærmere bestemt virksomhet, plikt til å handle, treffe tiltak, krav knyttet til rett til å drive kommersielt fiske på nors...
  • kontribusjon

    substantiv betaling av noe i skatt, avgift, skatt, avgift, særlig ytelse som pålegges innbyggerne i by eller distrikt som er besatt av fiendtlige tropper, jf. krigskontribusjon, ti...
  • objektiv

    adjektiv som eksisterer i virkeligheten uavhengig av menneskelige forestillinger, allmenngyldig, basert på det som er objektivt til forskjell fra subjektiv, som tar utgangspunkt i kjensg...
  • handikap

    substantiv belastning som pålegges en antatt overlegen konkurransedeltager for å utjevne vinnersjansene blant deltagerne, bl.a. benyttet innen ride- og seilsport, idrettskonkurranse ...
  • lufte

    verb være i svak eller ujevn bevegelse, blåse svakt la få (frisk) luft, eller også ta med ut i frisk luft, slippe inn frisk luft, tilføre luft til (noe), sli...

Viser treff 1 til 28 av 28 totalt