Det Norske Akademis Ordbok

palestina

53 treff

  • palestiner

    substantiv person fra Palestina, person av palestinsk opprinnelse, med arabisk som morsmål ...
  • palestinasjal

    substantiv palestinaskjerf ...
  • giverlandsmøte

    substantiv giverlandskonferanse ...
  • mandatstat

    substantiv stat som styrer mandatområde(r) ...
  • menighetsdannelse

    substantiv dannelse av en menighet ...
  • palestinsk

    adjektiv som gjelder Palestina og palestinere ...
  • kvinnepolitikk

    substantiv politikk som gjelder kvinners situasjon og kvinners rettigheter ...
  • mandatområde

    substantiv omfang av, område et mandat dekker, landområde som er overdratt til en annen (seirende) makt ...
  • karmelitt

    substantiv medlem av karmelittordenen ...
  • støttemarkering

    substantiv (politisk) markering, demonstrasjon til støtte for, i solidaritet med, noen eller noens virksomhet ...
  • judeer

    substantiv person fra, innbygger av det bibelske landskapet Judea i Palestina ...
  • betelskip

    substantiv hospitalskip drevet av Den Indre Sjømannsmisjon under fiskeriene, også brukt til misjon ...
  • skoleplansje

    substantiv plansje (især tidligere) brukt i undervisningen i skolen ...
  • gjenbo

    substantiv gjenboer, gjenboer ...
  • arameisk

    substantiv arameernes språk det alminnelige tale- og skriftspråk i Palestina på Kristi tid ...
  • sodoma

    substantiv sted hvor det foregår usedelighet, eskapader, tøylesløs aktivitet ...
  • innreisetillatelse

    substantiv tillatelse til å reise inn i et land ...
  • hebreer

    substantiv person tilhørende det semittiske folk som i oldtiden bosatte seg i Palestina, og som Det gamle testamentet omhandler ...
  • jerikorose

    substantiv ettårig ørkenplante i korsblomstfamilien (som i tørt vær er krummet sammen til en kule som lett føres med av vinden), vitenskapelig navn Anastatica h...
  • amalekitt

    substantiv medlem av en beduinstamme som visstnok holdt til i Sør-Palestina og Sinai og lå i stadig feide med israelittene ...
  • filistrøs

    adjektiv særegent for filisterne, et semittisk folk i oldtidens Palestina jf. filisteri ...
  • sionistisk

    adjektiv som hører til, er typisk for sionisme (en bevegelse som først arbeidet for å etablere en jødisk (nasjonal)stat og senere for å opprettholde og styrke ...
  • veikart

    substantiv kart over veier, veinett, plan ...
  • galileer

    substantiv person fra Galilea, Jesus ...
  • palestinaskjerf

    substantiv kvadratisk klede i bomull med innvevet mønster, brukt i Midtøsten for å beskytte hodet mot solen ...
  • sionist

    substantiv tilhenger av sionismen, en (politisk) bevegelse som først arbeidet for å etablere en jødisk (nasjonal)stat og senere for å opprettholde og styrke staten Isra...
  • sekulærstat

    substantiv stat, statsdannelse som ikke er fundert på en statsreligion og som prinsipielt går inn for religionsfrihet ...
  • diasporajøde

    substantiv jøde som lever utenfor folkegruppens (religiøse) hjemland, jf. diaspora, jøde som lever utenfor staten Israels grenser ...
  • fagforening

    substantiv sammenslutning av lønnstagere (innenfor et fag, yrke), som skal ivareta deres interesser overfor arbeidsgiveren jf. fagbevegelse, fagorganisasjon, fagforbund ...
  • selot

    substantiv (tros)fanatiker ...
  • samaritan

    substantiv person fra Samaria i oldtidens Palestina ...
  • idumeer

    substantiv medlem av et folkeslag som levde i området Idumaea (og som f.eks. i Mosebøkene kalles Edom) jf. edomitt ...
  • judeisk

    adjektiv som gjelder det bibelske landskapet Judea (område sør i dagens Palestina) og judeere ...
  • tempelskatt

    substantiv skatt som eies av, oppbevares i et tempel, skatt, avgift til tempel, især avgift betalt av jøder til tempelet i Jerusalem jf. tempel ...
  • filister

    substantiv person av et semittisk folk i oldtidens Palestina, smålig, selvgodt og trangsynt menneske ...
  • ingress

    substantiv sammenfattende innledning, forord til en avisartikkel, reportasje hvor sentrale punkter blir fremhevet, innledning ...
  • loffe

    verb leve et liv (på reise) uten fast bosted eller fast arbeid, bevege seg langsomt, slepende ...
  • felleskultur

    substantiv kultur som er felles for flere land eller folkegrupper, for en bestemt region e.l. jf. kulturkrets ...
  • landkode

    substantiv kode som består av to store bokstaver (versaler), en forkortelse for land, stat og som bl.a. brukes i forbindelse med utenrikshandel, kode av tall foran telefonnummer som er kn...
  • frisinnet

    adjektiv som har eller vitner om fordomsfrie holdninger ...
  • forjettet

    adjektiv gledelig lovet ...
  • fariseer

    substantiv jøde som holder seg strengt til Moseloven, selvrettferdig eller skinnhellig menneske ...
  • mandat

    substantiv oppdrag, verv, representant for et politisk parti (på Stortinget, i kommunestyre e.l.) bestyrelse ...
  • instruere

    verb gi opplæring, veiledning, rettledning, gi pålegg (om), boklærd ...
  • besinnelse

    substantiv (det å være ved) sans og samling ...
  • anerkjenne

    verb erkjenne som riktig eller gyldig, godta, akseptere som lovlig eller legitim, respektere (som menneske) ytre sin tilfredshet med ...
  • landbro

    substantiv (del av) bro som ligger over land, forholdsvis smalt stykke land som fungerer som bro, forbindelse over land fra et sted til et annet i et område hvor forbindelsen ellers er s...
  • forbannelse

    substantiv det å forbanne(s), det å være (eller mene seg) forbannet, formel, ord som man forbanner med ...
  • jøde

    substantiv person av det semittiske folket som i oldtiden bodde i Palestina og tilhørte den jødiske religion, person som (i større eller mindre grad) er av jødisk sl...
  • frigjøre

    verb gjøre fri (særlig fra noe som undertrykker, hemmer), utløse eller utskillegjøre tilgjengelig, disponibel (for andre, til andre formål e.l.) ...
  • svin

    substantiv klovdyr i svinefamilien, jf. vortesvin, gris, (kjøtt av) slaktet gris, dyr som (i det ytre) har en viss likhet med en gris urenslig eller sjuskete person (eller dyr), (oversta...
  • rykke

    verb trekke, dra kraftig (i noe) (og med et forholdsvis kortvarig tak), gjøre kort bevegelse med med et raskt tak føre, trekke (i en bestemt retning, til en bestemt tilstand)...
  • hellig

    adjektiv som anses å være uten berøring med eller hevet over det verdslige, som gjelder dag, tidspunkt i tilknytning til helligdag motsatt profan, som hører til, st&a...

Viser treff 1 til 53 av 53 totalt