Det Norske Akademis Ordbok

pandemonium

pandemonium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; pandemoniet, pandemonier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pandemoniet
ubestemt form flertall
pandemonier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pandəmo:´nium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk pandemonium; ordet er skapt av den engelske dikteren John Milton (1608–74) i verket Paradise Lost (1667), hvor det betegner helvetets hovedstad; av pan- og latin daemonium 'ond ånd, demon; hedensk gud; djevel; Djevelen'; jf. demon og suffikset -ium
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 (sted eller tilstand som oppfattes som) bolig for alt ondt og alle onde ånder
; helvete
 | jf. inferno
SITATER
  • under rettergangen i Nürnberg mot krigsforbryterne … [er det] avdekket et pandemonium av redsler
     (Østlands-Posten 01.02.1946/2)
  • maken til pandemonium som jeg har sett her i aften, skal det godt gjøres å oppvise
     (Herman Willis St. Olav 217 2004)
  • «Vi er klar av ildhelvetet, guttær,» roper Kvelde. «Vi er reddet fra forferdelig pandemonium,» sier Kirilenko
     (Jon Michelet Gullgutten 540 2014)
2 
overført
 vilt, øredøvende spetakkel
SITATER
  • et pandemonium i moll. Papegøier og kakaduer svor og kaklet paa fremmede tungemaal
     (Bernhard Folkestad Svingdøren 125 1926)
  • nå skulle vi gutta kose vårs. Litt propre former først, så kunne det skli ut som det pleier, sakte og rolig og organisk, mot pandemonium
     (Torgrim Eggen Jern 19 2010)