panier
substantiv
BØYNINGen; panieren, panierer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
panieren
ubestemt form flertall
panierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[panje:´]
ETYMOLOGI
fra fransk panier 'kurv', grunnbetydning 'matkurv', av latin panarium 'brødkurv', til panis 'brød'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
kurv til å servere (fin gammel) vin i
SITAT
-
den gamle støvede pomard, som blev serveret i panier – til stegt kylling og salat