perfektum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; perfektumet, perfekter, perfektene 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
perfektumet
ubestemt form flertall
perfekter
bestemt form flertall
perfektene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæ´rfektum]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk
verbalkategori som angir, går ut på at en handling er
avsluttet og at den fortsatt er relevant på et senere tidspunkt, har
resultert i en tilstand
UTTRYKK
perfektum partisipp
infinitt verbalform som brukes sammen med forskjellige
hjelpeverb, eller som brukes adjektivisk, som uttrykk for avsluttet,
fortsatt relevant handling
| jf. partisipp; jf. også presens perfektum, presens perfektum futurum, preteritum
perfektum, preteritum perfektum futurum
-
i setningen «det har gått bra» er «har gått» presens perfektum og formen «gått» perfektum partisipp av «gå»
-
i frasen «en stjålet bil» er «stjålet» perfektum partisipp av «stjele»
rekonstruerende perfektum
se rekonstruere