Det Norske Akademis Ordbok

perfid

perfid 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLperfid, perfide
nøytrum
perfid
flertall
perfide
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærfi:´d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk perfide, av latin perfidus 'troløs'
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 troløs og falsk
; lumsk og forrædersk
SITATER
  • bildet av [Spinoza] som en perfid ateist
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 330 1994)
  • som sekstenåring ble Frida kjent med en noe perfid rikmannssønn, som raskt besvangret henne
     (Elin Brodin Skade 40 1994)
  • [teaterkritikeren] satt alltid der [dvs. i baren] etter en premiere for å klekke ut perfide meninger om den forestillingen han nettopp hadde sett
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 168 2021)
2 
om beskyldning, påstand
 (ondskapsfull og) bevisst forvrengt
SITATER
  • en noget perfid logik
     (Sigbjørn Obstfelder Efterladte arbejder 214 1903)
  • Molière hadde vært utsatt for hensynsløse og perfide angrep fra to mektige klikker
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 168 1958)
  • den sarkastiske tonen, de perfide replikkene
     (Niels Fredrik Dahl Herre 70 2009)