permittivitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; permittiviteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
permittiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærmitivite:´t]
ETYMOLOGI
etter engelsk permitivity, avledet av permit (verb) 'tillate', fra latin permittere 'slippe i vei, la fare'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
fysikk
størrelse som angir hvor lett et materiale lar seg polarisere når det blir påvirket av et elektrisk felt