permutasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; permutasjonen, permutasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
permutasjonen
ubestemt form flertall
permutasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærmutaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin permutatio (genitiv permutationis) 'ombytting', verbalsubstantiv til permutare; se permutere
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk
omordning av elementene i en gruppe (f.eks. at abc skrives acb eller bac)
| jf. substitusjon
SITAT
-
overførtet annet og kanskje viktigere utslag av subjektiviteten som et premiss i litteraturen er tendensen til å fortelle den samme historien flere ganger innenfor samme bok. Man benytter seg av en form for permutasjoner, som om ingen fortelling av historien riktig kan fange meningen i den(Jan Kjærstad Menneskets felt 230 1997)
2
matematikk
én av flere måter som en rekke av ledd er ordnet på
3
jus
modifisering eller omdannelse av rettsforhold