perpendikulær
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; perpendikulæren, perpendikulærer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
perpendikulæren
ubestemt form flertall
perpendikulærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærpendikulæ:´r]
ETYMOLOGI
substantivering av perpendikulær
BETYDNING OG BRUK
matematikk
linje som står loddrett, vinkelrett på en annen linje
; normal
EKSEMPEL
-
nedfelle en perpendikulær på en linje| jf. nedfelle
SITATER
-
fra trianglets spisser reiser det sig endelig to kraftige perpendikulærer i form av de to rolige standfigurene
-
det historiske tårn [i Pisa] er 18–20 fot fra perpendikulæren(A-magasinet 14.06.1928/4)