Det Norske Akademis Ordbok

pietet

pietet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pieteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pieteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[piəte:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Pietät, fransk piété; fra latin pietas (genitiv pietatis), avledet av pius 'from'
BETYDNING OG BRUK
hensynsfull ærbødighet (for det som er bevaringsverdig, vakkert e.l.)
EKSEMPEL
  • vise pietet mot noe, noen
SITATER
  • en martyr for sin sønlige pietet
     (Alexander L. Kielland Sne 210 1886)
  • [du gjør det ikke] av pietet overfor Deres fars minde
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 243)
  • støtt at gaa og gnaale paa pietét, forbener ens forstand!
     (Olaf Bull Ignis ardens 25 1932)
  • uten pietet for det som var – heller ikke ærbødighet for det som skal bli
     (C.J. Hambro Taler 79 1931)
  • av pietet for kapellet skulle [røyken] ikke være der inne
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 73 1952)
  • jeg hadde brutt med den pietet som sier at de døde må beskyttes
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)