Det Norske Akademis Ordbok

pipende

37 treff

  • tvin

    substantiv ynking, gråt med pipende lyd, høy pipende lyd ...
  • pipetone

    substantiv pipende tone, især som signal i telefonsvarer ...
  • vingepip

    substantiv pipende lyd av fuglevinger som er i bevegelse ...
  • småknistre

    verb knistre dempet ...
  • rådyrlokk

    substantiv fløyte brukt under lokkejakt på rådyr(bukk) ...
  • pipete

    adjektiv høy og tynn ...
  • pipelyd

    substantiv pipende lyd ...
  • pipestemme

    substantiv høy, tynn stemme ...
  • rødstilk

    substantiv brunspraglete vadefugl i snipefamilien med rødt nebb og lange, ildrøde ben vitenskapelig navn Tringa totanus ...
  • fuglepip

    substantiv pipende lyd fra (små)fugl ...
  • pist

    substantiv hvin, (liten) fugl (som frembringer en pipende lyd), jf. fjærepist, person som klynker for småting, tynt, flisete strå eller hår ...
  • piste

    verb frembringe en svak, pipende lyd ...
  • musvåk

    substantiv brunspraglete fugl i haukefamilien som især lever av smågnagere vitenskapelig navn Buteo buteo ...
  • kikhoste

    substantiv smittsom infeksjon i øvre luftveier med anfallsvis hoste og dyp, anstrengt, pipende innånding, kiking, som mest fremtredende symptom ...
  • smiebelg

    substantiv blåsebelg i smie ...
  • substantiv hunn av rådyr til forskjell fra råbukk ...
  • pip

    interjeksjon ...
  • piplerke

    substantiv fellesbetegnelse for fugler med pipende lokketone i flere slekter i erlefamilien, især i slekten Anthus jf. heipiplerke, lapp-piplerke, trepiplerke ...
  • storfolk

    substantiv folk av overklassen, jf. rikfolk, storkar ...
  • blaske

    verb frembringe plaskende lyd, jf. plaske, lage bevegelser i vann, jf. plaske, bakse med vingene, jf. plaske, bale, bakse (med) ...
  • knirkete

    adjektiv som knirker når den (det) beveges eller brukes, som fungerer dårlig (særlig på grunn av høy alder) ...
  • pip

    substantiv det å pipe (en enkelt gang), pipende lyd, elektronisk signallyd pipende tale ...
  • bipe

    verb gi fra seg et bip, skanne (kort e.l.) slik at noe registreres eller aktiveres (ledsaget av et bip), ved hjelp av en pipende lyd fjerne banneord eller annen anstøtelig formule...
  • knistre

    verb gi fra seg en tynn, pipende lyd, gi fra seg en knirkende lydsom knistrer ...
  • pipe

    verb frembringe høy, tynn og langtrukken tone, snakke (eller synge) med høy, tynn stemme, klynke, frembringe hvinende, hvislende lyd, gi en høy, kraftig (skingrende) l...
  • brems

    substantiv innretning til å minske farten av eller stanse hjul, kjøretøy eller maskin, tiltak for å dempe en uønsket utvikling jf. nødbrems, bremsepedal, ...
  • kvine

    verb hvine, ynke seg, klynke på en pipende måte ...
  • skjødehund

    substantiv hund som man kan ha på fanget, person eller organisasjon som er under sterk kontroll av en annen ...
  • pjutre

    verb putre, boble bablepludre, snakke lavt og fort, gi svak, pipende lyd fra seg ...
  • toneart

    substantiv samhørighet mellom tonene innenfor en tone- eller akkordrekke med utgangspunkt i en grunntone (tonika), jf. kirketoneart, stemning ...
  • krafse

    verb (hørbart) skrape, krasse, klore, kare (i noe) (særlig for å bearbeide det til et visst formål) krabbe, grafse, kare ...
  • knirke

    verb gi en forholdsvis lys og skarp, skjærende lyd ved å gnisse eller skrape mot noe, lyde tørt og pipende fungere dårlig ...
  • tablå

    substantiv maleri, malerisk fremstilt opptrinn (i skildring eller særlig i skuespill), fremstilling av maleri eller av et malerisk emne ved hjelp av levende personer, virkningsfullt, over...
  • piple

    verb sive i små mengder (dråpevis, eventuelt med svak, rislende lyd), sive, trenge frem (gjennom en smal åpning e.l.) i små mengder vokse frem (umerkelig), bryte fr...
  • visle

    verb frembringe s- eller sj-lignende lyd (ved å la luften passere en innsnevring dannet av fortunge og tenner), frembringe en pipende lyd (forårsaket av trang luftpassasje), sn...
  • lyd

    substantiv stillhet, ro, oppmerksomhet (som gjør det mulig for en som taler å bli hørt), jf. ørenslyd, sanseinntrykk oppfattet gjennom øret, hørselen, s...
  • suge

    verb trekke (noe) til seg gjennom munnen (eller gjennom nesen), patte, med små bevegelser klemme mellom tunge og gane eller leppene, utføre oralsex (på mann), trekke inn...

Viser treff 1 til 37 av 37 totalt