Det Norske Akademis Ordbok

pipette

pipette 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pipetten, pipetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pipetten
ubestemt form flertall
pipetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pipe`t:ə], [pipe´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pipette, diminutiv til pipe 'rør'; jf. pipe
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 (gradert) glassrør til avmåling av væskemengde
; stikkhevert
 | jf. dråpeteller
SITATER
  • alkymistene tilhørte fortiden, der de hadde puslet i det dunkle, innhyllet av fiolett røk og vide gevanter. Kjemikere het de nå, disse som sto i laboratorier og dryppet væske fra reagensrør og pipetter
     (Toril Brekke Bergskatt 253–254 2004)
  • når alt er løst, fortynnes løsningen til merket på halsen … Bruk pipette til å ha i det siste vannet
     (Andreas D. Haraldsrud et al. Kjemi 1 (2021) 183)