pippip
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pippipen, pippiper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pippipen
ubestemt form flertall
pippiper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`p:ip]
ETYMOLOGI
til pip (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
1
barnespråk
(små)fugl
EKSEMPEL
-
oj, se en pippip!
SITATER
-
rikelig med smuler som kom pippipene til gode på fuglebrettet
-
den eneste gangen jeg har sett en gjøkunge – det var på marken, i et lerkereir – fikk jeg en mistanke om at gjøken ikke var noen snill pippipp
2
muntlig, overført
(politi)informant
; tyster
SITAT
-
har snakka med en av mine gamle pip-pip’er. Den tiende november møtte Hermine en våpenlanger på en kro i Trondheimsveien