plapre
verb
MODERAT BOKMÅLplapret, plapret, plapring 
preteritum
plapret
perfektum partisipp
plapret
verbalsubstantiv
plapring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla`prə]
ETYMOLOGI
fra tysk plappern; lydord
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden, foreldet
klapre
SITATER
-
det ynkeligste dilettanteri [i musikklivet] drives her som et stadigt plaprende møllehjul med vandkraft fra en mudderbæk(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 200)
-
[det var] en fjær løs i [vognen] ensteds, som laa og plapred
2
muntlig
snakke ustanselig, enstonig og tankeløst
; skravle
| jf. skvaldre
EKSEMPLER
-
de lo og plapret i munnen på hverandre
-
en plaprende papegøye
SITAT
-
han var for høflig til å be meg holde kjeft når jeg plapret avgårde etter et par glass vin(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
2.1
røpe hemmelighet(er) (særlig for politiet)
SITATER
-
Darstein er likevel ikke så kald, begynner å plapre
-
folk plaprer i fylla(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
UTTRYKK
plapre ut med
røpe
; buse ut med
-
jeg er ikke av dem som straks plaprer ut med sin begeistring
2.2
fremsi, ramse (opp) mekanisk
| jf. etterplapre
EKSEMPLER
-
plapre frem en lekse
-
han kan plapre litt fransk og engelsk
SITATER
-
den som plapprer bøger
-
plapre opigjen vore egne overantvordede taabeligheder
-
det var ikke meninga at du skulle plapre etter og bli like full av ap som ekkoet hjemme i fjellene