Det Norske Akademis Ordbok

plassene

49 treff

  • poengplass

    substantiv plassering (i konkurranse) som gir poeng ...
  • serveringsteater

    substantiv teater (med lettere underholdning) hvor tilskuerne kan få servert forfriskninger på plassene sine (under forestillingen) ...
  • jordlov

    substantiv lov om ordning av jordspørsmål ...
  • salkart

    substantiv kart over kino- eller teatersal som viser setenes plassering ...
  • hoppløp

    substantiv (konkurranse i) skihopping jf. løp ...
  • fratredelse

    substantiv avgang til forskjell fra tiltredelse ...
  • lærebok

    substantiv bok som gir en systematisk fremstilling av et emne til undervisningsbruk ...
  • plassanviser

    substantiv ansatt som viser folk til plassene deres ...
  • presseoppslag

    substantiv oppslag i pressen ...
  • småningom

    adverb så småningom ...
  • omskyting

    substantiv det at to eller flere skyttere med samme poengsum i en konkurranse må skyte om igjen for å få avklart premierekkefølgen (medaljeplassene) ...
  • listetopp

    substantiv den eller de øverste plassene på en liste, noe(n) som topper en liste ...
  • presidentstol

    substantiv stol som president sitter på (især i en nasjonalforsamling), presidentembete ...
  • aftenlig

    adjektiv som hører til, er egen for, skjer om kvelden, som finner sted (nesten) hver kveld ...
  • sharp

    adverb presis ...
  • bedriftsklubb

    substantiv forening av alle fagorganiserte i en bedrift ...
  • sukkerert

    substantiv dyrket varietet av ert med flate, søte belger som spises med frøene (ertene) i ...
  • teatersalong

    substantiv del av teaterlokale hvor tilskuerne har plassene sine ...
  • initial

    substantiv (stor) begynnelsesbokstav, forbokstav i navn brukt som forkortelse ...
  • ellever

    substantiv størrelse med tallverdi 11, noe som er eller har nummer 11 eller som kommer på ellevte plass i en rekke, tipperekke med elleve rette, fotballag som er sammensatt av el...
  • klappsete

    substantiv sete som ved en fjærmekanisme slår seg opp når det ikke er i bruk ...
  • korrelere

    verb samsvare (med), stille i forhold til ...
  • tredobbelt

    adjektiv som er tre ganger mer eller større enn et gitt utgangspunkt ...
  • orkesterplass

    substantiv avdeling av tilskuerplassene i teater eller operahus som er nærmest orkesteret og scenen (og derfor har de mest kostbare plassene), plass med god utsikt eller oversikt ...
  • amfi

    substantiv (rund, oval) scene eller arena med tilskuerplasser som hever seg rundt, plassene øverst på galleriet i et teater ...
  • klassekart

    substantiv oversikt, kart over hvorden elevenes pulter er plassert i klasserommet, geografisk kart (i form av nedtrekkbart lerret) i et klasserom, især til bruk i geografiundervisning ...
  • rotfast

    adjektiv som har slått, festet rot, jf. rotfeste, som føler tilhørighet et sted, jf. rot; motsatt rotløs, som ligger i det bassenget de ble dannet i ...
  • seierspall

    substantiv liten trappeformet forhøyning som de tre beste står på under utdeling av premier og medaljer ...
  • anmasse

    verb tilta seg (myndighet eller rettighet som ikke tilkommer en), vise hovmod ...
  • skogfinne

    substantiv finne som var blant utvandrerne fra Finland til skogene i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet, eller person som tilhører folkegruppen som er etterkommere etter disse...
  • illuminere

    verb lyse opp (bygning, gate) med lysarrangementer (særlig til fest), fargelegge tegninger, bli åndelig opplyst ...
  • puslespill

    substantiv spill, leketøy av brikker (av papp eller tre) som danner et bilde når de settes riktig sammen, jf. pusle, komplekst problem eller arbeid som krever tid og kløkt ...
  • rift

    substantiv rivende smerte, (fin) revne, sprekk som er revet i noe, høy skjærende lyd, sterk etterspørsel (etter), interesse (for) jf. rive ...
  • statsmakt

    substantiv makt, myndighet som staten representerer, utøver, (en enkelt) makt, myndighet i staten ...
  • medalje

    substantiv myntlignende metallstykke preget til minne om noe eller utdelt som premie eller ærestegn jf. orden, gullmedalje, borgerdådsmedalje, tapperhetsmedalje ...
  • parterre

    substantiv nederste etasje (i høyde med jorden), (større) flatt hageanlegg (nær et bolighus) med gress, blomsterbed o.l., jf. hageparterre, avdeling av tilskuerplassene (i ...
  • veiløs

    adjektiv uten (skikkelig) vei, som foregår utenom vei, sti veivill ...
  • lei

    substantiv (alminnelig) farvei, vei, (tenkt) linje som noe beveger eller strekker seg langs, (vei)strekning, (tenkt) linje som en utvikling, et forløp, en tanke e.l. følger, mot ti...
  • belegge

    verb dekke (med noe som man legger over som et lag), beslå, dekke med et lag, lagt i lenker, reservere seg (en plass) ved å legge noe på plassen, markere at den er opptat...
  • besette

    verb dekke, utstyre (plagg e.l.) med besetning gjøre fast (enden av et bendsel), sikre seg herredømmet over (festning, by e.l.) ved å stasjonere tropper i den, ha ko...
  • hop

    substantiv haug, båthavn flokkden store (pregløse, uvitende, lavtstående) hovedmasse av befolkningen, stor mengde (av noe) ...
  • galleri

    substantiv overdekket gang som er helt eller delvis åpen (mellom søyler eller gjennom sprinkelverk) på den ene siden, og som løper langs en innervegg (i bygning, sal) i...
  • flagg

    substantiv stykke stoff (som oftest rektangulært) som med sine farger og mønstre symboliserer noe bestemt, f.eks. en nasjon eller et firma, jf. admiralsflagg, tollflagg, fane og vi...
  • plass

    substantiv utvidet parti av en bys gatenett, frittliggende flatt område foran monumental bygning, åpent (innebygd) område som hører til en gård jf. torg, ubebygd a...
  • reise

    verb få til å stå rett opp, rette seg opp, til værs, løfte, hjelpe (dyr, menneske) opp i sittende eller stående stilling, stå opp (fra liggende e...
  • ild

    substantiv flamme(r) som oppstår når noe forbrenner ved høy temperatur, jf. brann, brennende eller glødende stykke, masse, stråle, strøm e.l., jf. lynild...
  • fast

    adjektiv som henger sammen med noe og ikke kan beveges, løsnes, som sitter fast, dvs. ikke kan reise noe sted av en bestemt årsak motsatt bevegelig, rørlig, som yter (sterk...
  • hard

    adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 49 av 49 totalt