plebeier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plebeieren, plebeiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plebeieren
ubestemt form flertall
plebeiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plebæi´ər]
ETYMOLOGI
fra tysk Plebejer, til latin plebeius 'ikke-patrisisk, ikke-adelig; simpel, vulgær', til plebs 'allmue'
BETYDNING OG BRUK
1
om antikke forhold
romer av (den opprinnelige) underklassen
; medlem av store massen av romerske borgere
| til forskjell fra patrisier
SITATER
-
[middelalderens borger] er så å si like utenfor som den romerske plebeier var til å begynne med
-
Napoleon Bonaparte … sloss som en sann plebeier for å komme seg frem og opp
-
alle andre frie, våpenføre menn over 17 år [enn de rike, aristokratiske jordeierne] og med borgerrett i Roma ble kalt plebeiere, «folk», og utgjorde den andre og lavere standen(Hege Faust et al. Grunnbok i historie 56 2021)
2
nedsettende
ukultivert person
SITATER
-
du er da den fæleste plebejer, jeg har kendt alle mine levedage
-
bologneserne kan snakke til hvemsomhelst, de skammer seg ikke over å være plebeiere
-
en snobb med forakt for plebeiere