Det Norske Akademis Ordbok

plugge

plugge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLplugget, plugget, plugging
preteritum
plugget
perfektum partisipp
plugget
verbalsubstantiv
plugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plu`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av plugg
BETYDNING OG BRUK
1 
feste med plugg
; slå plugg i (noe)
SITATER
  • plugge sko
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 109 1879)
  • før sålen ble lagt på, ble det plugget fast en krans, en lærstrimmel, rundt kanten av sålepartiet
     (Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow Det gamle skomakeri 185 1989)
  • [jeg] kunde sitte i timevis og plugge skonudder ind i saalerne og hjælpe den gamle krumryggede skomaker Adde
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 94 1915)
  • [skomakeren] går så i gang med syl og med tang, plugger og banker med støvlen på fang
     (Margrethe Munthe Kom skal vi synge 97)
     | i «Skomakeren»
UTTRYKK
pluggede sko
skomakerfag
 sko hvor såle, overlær og binnsåle er festet sammen med plugger
plugget ball
overført, golf
 ball som har boret seg ned i banedekket
1.1 
tette med plugg(er)
EKSEMPEL
  • plugge et hull
2 
sette (noe) i støpsel e.l.
EKSEMPEL
  • plugge inn en kontakt
SITATER
  • han plugger mobilen til laderen
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • jeg plugger i hårføneren og føner håret
     (Peter Franziskus Strassegger Stasia LBK 2012)
  • plugge inn laderen til rullestolen
     (Jan Grue Hvis jeg faller 96 2021)
3 
muntlig, overført
 tvinge, stappe (noe i noen)
SITAT
  • endel kjødsuppe fik vi truet i ham, … senere pluggede vi også i ham lidt mad
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 146 1903)
3.1 
hamre, prente (kunnskap) (inn i noen, i noens hode, hukommelse)
SITAT