Det Norske Akademis Ordbok

plystrer

12 treff

  • fløytetut

    substantiv munnstilling (med fremoverbøyde lepper, trut) som når man plystrer ...
  • whistler

    substantiv lavfrekvent elektromagnetisk stråling fra lynnedslag, oppfattet som en plystrelyd med jevnt avtagende tonehøyde, forstyrrende signal i form av bredbåndsstrål...
  • plystre

    verb fløyte med tunge og lepper, enten for å fremføre en melodi eller for å signalisere noe, hvine ...
  • vifteformet

    adjektiv som har form av en utspilt vifte ...
  • tempeltjener

    substantiv person som er knyttet til, gjør tjeneste i et tempel (som prest, medhjelper under ofring e.l.), godtemplar person som uselvisk ofrer seg for vitenskap eller kunst eller for ann...
  • luguber

    adjektiv uhyggelig, suspekt, slibrig ...
  • retriever

    substantiv apporterende fuglehund av især britisk opprinnelse ...
  • lystre

    verb (ubetinget) rette seg etter en annen persons vilje, befaling, i sine bevegelser, sin gang følge den styrendes manøvreringrette seg etter intensjon, viljens påvirk...
  • spiker

    substantiv (minst 5 tommer) lang smidd, konisk jernstift, jf. skrue, bolt, spiss metallstift med flatt hode, til å slå inn (med hammer) særlig i treverk, til forbindelse eller...
  • bikkje

    substantiv hund, ...
  • hund

    substantiv temmet rovdyr i hundefamilien, vitenskapelig navn Canis familiaris, flyvende hundperson som er, fremstår som rå, brutal eller feig, ussel, djevelen liten håndvogn ...
  • herre

    substantiv mann av fornem stand eller av høy (verdslig eller geistlig) rang, Deres Majestet jf. sammensetninger som herremann, friherre, domherre, rådsherre, person (særlig ma...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt