Det Norske Akademis Ordbok

podium

podium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; podiet, podier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
podiet
ubestemt form flertall
podier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po:´dium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin podium 'sokkel; forhøyet plattform', fra gresk podion, diminutiv til pous (genitiv podos) 'fot'
BETYDNING OG BRUK
(liten, scenelignende) forhøyning for talere eller opptredende
SITATER
  • [pianisten] trådte inn på det blomstersmykkede podium i Aulaen
     (Tidens Tegn 1933/117/7/1)
  • notestativer [stod] fremme på et podium
     (Johan Borgen Lillelord 258 1955)
  • piken [stod] på podiet, rank som en vidje og med løftet hode
     (Jens Bjørneboe Blåmann 76 1959)
  • [jeg, musikeren] står igjen på podiet ved et halvtømt dansegulv
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 145)
     | fra visen «Jiris sang»
  • passasjen mellom første rad og podiet
     (Dag Solstad Roman 1987 70 1987)
  • foreleseren [var] i gang på podiet
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 32 1988)
  • prekestol og døpefont flankerer koråpningen på hvert sitt podium med skranke rundt ut mot skipet
     (Jens Christian Eldal Kirker i Norge. Med historiske forbilder 148 2002)