Det Norske Akademis Ordbok

pondus

pondus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pondusen, ponduser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pondusen
ubestemt form flertall
ponduser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på´ndus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin pondus 'vekt, tyngde'
BETYDNING OG BRUK
1 
styrke
; kraft
SITAT
  • [skuespilleren Albert Westwangs] egypterkonge var en verdig og statelig skikkelse med den rette pondus i spill og stemme
     (Nationen 1931/130/3/5)
2 
ytre preg av autoritet og myndighet
EKSEMPEL
  • ha, mangle pondus
SITATER
  • han hadde fåt præstelig pondus
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 25 1923)
  • predikantattityden gir jo både pondus og verdighet, selv om tankene er tynne
     (Tidens Tegn. Film og Radio 1932/48/3/2)
  • den klokeste og mest selvsikre blandt oss hevdet med megen pondus at to kroner var alt for mye
     (Bokken Lasson Livet og lykken 132 1940)
  • han manglet allmenndannelse, kunnskaper, åndelig pondus
     (Tom Lotherington Wildenvey 65 1993)
  • nå sto [vårt spinkle stuemøblement] der og skulle aksle ansvaret som sofagruppe. Men det manglet pondus
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 8 2024)
3 
spøkefullt
 stor mage
SITATER
  • for å gi [rolle]skikkelsen den riktige pondus hadde jeg lagt en masse små puter på magen
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 51 1946)
  • han [var ikke] så dorsk som pondusen skulle tyde på
     (Jon Michelet Hvit som snø 181 1980)
  • Krohg … fikk voldsom pondus og enda lengre skjegg
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 434 1993)
  • Jonas var middels høy og korpulent. Med årene skulle han utvikle en skikkelig pondus
     (Anne Karin Elstad Hjem 35 2006)