presteviet

munkeprest

substantiv prest som tilhører en munkeorden ...

klokkerprest

substantiv klokker som er teologisk kandidat og ordinert, presteviet ...

prestemunk

substantiv presteviet munk til forskjell fra legbror ...

prestevie

verb vie, ordinere til prest jf. bispevie ...

legbror

substantiv ordensbror som ikke er presteviet eller er forpliktet til korbønn og studier, men som særlig tar seg av praktiske oppgaver i og utenfor klosteret jf. legsøster ...

koadjutor

substantiv katolsk hjelpebiskop med etterfølgelsesrett jf. generalvikar ...

retor

substantiv talekunstner, taler som følger retorikkens regler (og dermed ofte virker pompøs) jf. orator ...

geistlig

adjektiv som hører til kirken eller presteskapet, som stemmer med, passer seg for kirkens menn presteviet person ...

klerk

substantiv presteviet person, geistlig person (i den katolske kirke), (yngre) person som var under geistlig opplæring og gikk presten til hånde under gudstjenesten skriver, sekret&ae...

talerstol

substantiv prekestol, opphøyet plattform til å holde taler fra, jf. stol, forum hvor det holdes taler og debatteres ...

pater

substantiv presteviet medlem av katolsk ordenssamfunn (ofte brukt om alle katolske geistlige), jf. frater, (sosial) far til forskjell fra genitor (biologisk far) ...

prest

substantiv person (ofte mann) som på vegne av et samfunn, en gruppe utfører kultiske handlinger, fungerer som mediator mellom de tilbedende og en guddom, kultisk leder, offerprest (...

tjeneste

substantiv arbeid, hjelp eller ytelse som en underordnet hadde plikt til å utføre for sin overherre (fyrste, jorddrott e.l.), mest i sammensetninger som lenstjeneste, riddertjenest...