promesse
substantiv
BØYNINGen; promessen, promesser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
promessen
ubestemt form flertall
promesser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prome`s:ə]
ETYMOLOGI
fra fransk promesse 'løfte'
BETYDNING OG BRUK
økonomi, foreldet