Det Norske Akademis Ordbok

protestant

protestant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; protestanten, protestanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
protestanten
ubestemt form flertall
protestanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[protəsta´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Protestant, nydannelse til latin protestans (genitiv protestantis), presens partisipp av protestari 'protestere'; opprinnelig brukt om de evangeliske stender som nedla protest mot riksdagsavskjeden i Speyer 1529
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 tilhenger, medlem av den evangelisk-lutherske eller reformerte kirke
SITATER
  • De [dvs. Bothwell] er bestemt ingen mørk protestant, De er vist katholik?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 284)
  • [jeg får i München] den behagelighed at leve mellem katholiker, hvilke her i Tyskland ubetinget er at foretrække for protestanterne
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVII 162)
  • helgendyrkelsen er et omstridt spørsmål mellom katolikker og protestanter – mens det forener katolikker og østkirkens kristne
     (Finn Thorn Sigrid Undset 197 1975)
  • valgkretsene [i Nord-Irland] ble delt opp sånn at protestantene fikk flest plasser sjøl om katolikkene var i flertall
     (Ola Bauer Rosapenna 46 1983)
  • han var vanlig pro forma luthersk-evangelisk protestant
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2 
sjelden
 person som protesterer i en sak, f.eks. går i protesttog
SITAT
  • protestantene møtte … opp for å få fylkeslandbruksstyret til å ta stilling til campinghyttene
     (Samhold/Velgeren 05.07.1969/4)