Det Norske Akademis Ordbok

punktene

29 treff

  • triangelnett

    substantiv fastmerkenett hvor punktene bestemmes ved triangulering ...
  • etternevnt

    adjektiv som nevnes nedenfor (i en skriftlig utredning e.l.) motsatt førnevnt, forannevnt ...
  • elementærbølge

    substantiv bølge som kan tenkes å oppstå i hvert punkt i en bølgefront, og som brer seg ut fra disse punktene ...
  • momentvis

    adverb moment for moment, til sine tider jf. moment ...
  • kjedelinje

    substantiv kurve som fremkommer når en jevntykk, bøyelig snor (kjede) henges opp i to punkter, og hvor avstanden mellom punktene er mindre enn snorens lengde ...
  • rasterpunkt

    substantiv enkeltpunkt i et større mønster av mange små punkter i et rasterbilde ...
  • avslagspunkt

    substantiv ethvert av de fem punktene på ishockeybanen hvor pucken droppes, jf. avslag, punkt som gir grunnlag for avslag ...
  • bye-bye

    interjeksjon farvel ...
  • apside

    substantiv apsis, fellesbetegnelse for punktene i en planets eller komets bane som er nærmest Solen (perihel) og fjernest (aphel) ...
  • parallellforskyve

    verb forskyve (en figur, et legeme) langs parallelle linjer, overføre skjematisk ...
  • sjekkliste

    substantiv liste over ting som skal sjekkes, følges opp (eller oppgaver som skal løses) jf. huskeliste ...
  • triangulær

    adjektiv som har form av et triangel ...
  • omhandle

    verb omtale, handle om ...
  • pren

    substantiv syllignende redskap til å stikke hull i lær e.l. med, redskap som brukes til å tegne konturer på kalkgrunnen i et freskomaleri, butt, syllignende redskap som...
  • biopolitikk

    substantiv politikk som gjelder eller tar hensyn til biologisk miljø, biologisk materiale e.l., jf. miljøpolitikk, politikk som gjelder modifikasjon av levende organismer eller ti...
  • teddyboy

    substantiv rampete, bøllete ung mann (som er medlem av ungdomsgjeng) ...
  • trafikklysmodell

    substantiv modell hvor man bruker fargene rødt, gult og grønt til å klassifisere grader av alvorlighet, ufullstendighet e.l. og med det som utgangspunkt kan tilpasse innsats ...
  • raster

    substantiv helhet av mange små punkter, ofte med forskjellige størrelse, som til sammen utgjør et bilde, ethvert av punktene i et raster glassplate med fint rutemønste...
  • showstopper

    substantiv del av forestilling (især musikal, revy, konsert e.l.) hvor fremførelsen avbrytes av høylytt applaus fra et entusiastisk publikum, noe som ødelegger eller ...
  • desentrere

    verb la befinne seg på siden av (forskjøvet i forhold til) sentrum, plassere det optiske sentrum (sett ut fra øyeaksen) i et brilleglass et annet sted enn glassets geom...
  • radius

    substantiv rett linje, avstand fra sentrum i en sirkel eller kule og ut til omkretsen eller overflaten, forkortet r, avstand fra midtpunkt eller basis til yttergrense for et virkefelt e.l. jf. ...
  • riss

    substantiv strek fremkommet ved rissing, strek, fuge skåret i sålingslæret til å legge sømmen i (så den ikke synes), liten sprekk i betong tegning som gjengi...
  • lyne

    verb sende ut lyn, bevege seg, fare med veldig fart, gi skarpe glimt, glimte, gnistre (som uttrykk for vrede eller innlevelse), bryte ut i hissighet, spille i livlige glimt, i kvikke, sk...
  • mus

    substantiv fellesbetegnelse for smågnagere mindre enn f.eks. vånd, jf. rotte, andre dyr enn smågnagere som ligner mus av utseende eller i levesett, jf. moskusmus, snøm...
  • sår

    adjektiv smertende, sviende (særlig ved berøring), øm (i huden, i overflaten av en kroppsdel) som bærer preg av, er pint av (sjelelig) smerte, preget av smerte, lidel...
  • punkt

    substantiv lite, rundt merke, prikk som tegn på at en note eller pause skal forlenges med det halve, opphøyet type i skrift for blinde, (ganske) liten rund flekk, noe som (sett p&ar...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt