puré
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pureen, pureer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pureen
ubestemt form flertall
pureer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pure:´]
ETYMOLOGI
fra fransk purée, perfektum partisipp av gammelfransk purer 'rense, sile, sikte', av senlatin purare 'rense, rengjøre'
BETYDNING OG BRUK
matlagning
grønnsaker eller frukt som er most til en jevn masse
SITATER
-
epler most til puré(Mat & helse 2006 LBK)
-
mos potetene til en fin puré med stavmikser eller potetstapper(Trine Sandberg Trines mat 176 2013)
-
tin bærene, kjør dem med en stavmikser, gni pureen gjennom en fin sil, og du har laget rå tindvedsaft(Lise Finckenhagen Slikkepott 172 2013)