Det Norske Akademis Ordbok

rag

rag 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ragen, rags
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ragen
ubestemt form flertall
rags
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræg:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av ragtime
BETYDNING OG BRUK
ragtime
SITATER
  • i tur og orden har [vi] hoppet i rags, vrikket oss i charleston osv.
     (VG 04.06.1958/3)
     | jf. ragtime
  • jf. visetittel
     
    Industridepartementets rag
     (Ole Paus Pauspoeten 101 2020)