Det Norske Akademis Ordbok

rangstige

rangstige 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd stige
BETYDNING OG BRUK
system hvor mennesker er gruppert etter rang
EKSEMPLER
  • stå høyt, lavt på rangstigen
  • klatre til topps på den sosiale rangstigen
SITATER
  • dommerne i Høiesteret … erholdt den høiere rang for at komme på samme trin af rangstigen, som deres svenske embedsbrødre
     (Morgenbladet 25.07.1838/3/1)
  • Barberino … begynder sin bok paa de høieste rangstiger
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 18 1927)
  • [i føydalsamfunnet hadde alle] sin rolle i en ordnet rangstige
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 9–10 1958)
  • hun smiler og er skamfull slik narkomane er, nederst på rangstigen
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • etter annen verdenskrig, og særlig i 1960-årene, fikk stadig flere mulighet til å klatre på den sosiale rangstigen
     (Anne Grønlie og Lise Granlund FOKUS Sosialkunnskap (2022) 84)