ranson
substantiv
BØYNINGen; ransonen, ransoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ransonen
ubestemt form flertall
ransoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ranso:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjømannsspråk
(mat)porsjon
; rasjon
SITATER
-
[geitebukken] vil ha’ sin ranson [av skråtobakken]
-
de fik alle [settes] paa ranson