Det Norske Akademis Ordbok

redskapene

16 treff

  • drøftetrau

    substantiv bredt og flatt trau til å drøfte korn eller frø i ...
  • glotang

    substantiv tanglignende redskap av jern til å knipe om glødende tre- eller kullstykke ...
  • rettholt

    substantiv lang, rett fjel eller list (av tre eller jern) brukt til å gjøre noe rett (og jevnt) etter, særlig ved puss av murflate og sparkling av gulv ...
  • ferdiggjøre

    verb gjøre ferdig ...
  • gravstikkel

    substantiv gravstikke ...
  • arbeidsbenk

    substantiv benk (f.eks. i verksted eller kjøkken) som det utføres arbeid ved ...
  • steinredskap

    substantiv redskap av stein, brukt i steinalderen, redskaper av stein, brukt i steinalderen ...
  • fangskinn

    substantiv (forkle av) skinn brukt av visse håndverkere (f.eks. skomakere) og fiskere til å dekke fanget med under arbeidet ...
  • menneskeart

    substantiv menneskenatur, jf. art, mennesker (f.eks. homo sapiens) betraktet som zoologisk art ...
  • imidlertid

    adverb i mellomtiden, ikke desto mindre ...
  • sigd

    substantiv redskap dannet av et krummet blad festet på et kort skaft, til å skjære særlig korn eller løv med, måneskiven når månen er mellom nym...
  • sirlig

    adjektiv ordnet på en omhyggelig måte, velpleiet og nett, kunstferdig og forseggjort elegant og yndefull, pertentlig ...
  • dugelig

    adjektiv (jevnt) dyktig, brukbar sværordentlig ...
  • avhengig

    adjektiv bestemt eller betinget av, (især økonomisk) bundet, ufri, uselvstendig, som ikke kan klare seg uten (alkohol, narkotika, tobakk e.l.) jf. avhengighetsforhold, styrt av, ...
  • forsyne

    verb utstyre, ta eller dele ut (mat, drikke som er satt frem) til seg selv eller andre, rydde vekkgi (en død) det siste oppholdssted ...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt