Det Norske Akademis Ordbok

regulerende

18 treff

  • plantehormon

    substantiv naturlig forekommende stoff som i svært små mengder virker regulerende på fysiologiske prosesser i en plante ...
  • restriksjonsområde

    substantiv luftrom over en stats landområde eller sjøterritorium, hvor flyvning bare skal utføres i samsvar med regulerende bestemmelser jf. restriksjon ...
  • kasten

    substantiv kasting ...
  • primogenitur

    substantiv førstefødselsrett ...
  • regulativ

    adjektiv regulerende, som ikke konstituerer en positiv erkjennelse, men leder til den som arbeidshypotese ...
  • restriktiv

    adjektiv innskrenkende ...
  • dysregulere

    verb regulere (en fysiologisk eller psykologisk prosess) på en mangelfull eller unormal måte ...
  • restriksjon

    substantiv innskrenkende, regulerende bestemmelse ...
  • regulatorisk

    adjektiv som regulerer, fungerer regulerende ...
  • regulator

    substantiv innretning, apparat som regulerer et forhold (f.eks. energi, hastighet, trykk, spenning i en maskin e.l.), noe (f.eks. person, instans, fenomen) som regulerer (noe), virker reguleren...
  • kapitalistisk

    adjektiv som tilhører eller kjennetegner kapitalismen ...
  • innskrenke

    verb sette skranker, grenser for, begrense, begrense sitt forbruk ...
  • regulere

    verb kontrollere, styre (især ved hjelp av regler eller lover), (løpende) tilpasse, (ved justering, innstilling) få til å passe, til å befinne seg på &...
  • hank

    substantiv (fast eller bevegelig) håndtak på gryte, kanne, kopp, kurv e.l., ring, bånd, kvist e.l. til å tre noe inn på (og bære noe i), eller hvor noe er tr...
  • øyne

    verb (så vidt) se, oppdage, se, skimte, ane (noe skjult, utilgjengelig), (kunne) se, finne (noe som man leter eller søker etter) se raskt på, følge med øy...
  • finger

    substantiv en(hver) av de ytterste delene av menneskehånden, jf. tommelfinger, pekefinger, langfinger, ringfinger, lillefinger, fellesbetegnelse for de ytterste delene av forlemmene hos a...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt