Det Norske Akademis Ordbok

reindriften

14 treff

  • reindrift

    substantiv det å holde tamrein, drift, flokk av rein ...
  • nyrydning

    substantiv nyryddet land eller bruk ...
  • reindriftsagronom

    substantiv offentlig tjenestemann som leder reindriften innenfor ett av de seks norske reinbeiteområdene ...
  • åsetesrett

    substantiv rett som nærmeste etterkommer av avdød eier av en jordeiendom har til å kreve eiendommen etter en rimelig takst som er fastsatt i testament, og som kan gjøre...
  • lappefogd

    substantiv offentlig tjenestemann som har oppsyn med reindriften, bl.a. overholdelse av reinbeitelovene ...
  • samisk

    adjektiv som gjelder samene ...
  • sida

    substantiv samelandsby som flytter sammen og samarbeider om reindriften ...
  • multipleks

    adjektiv som muliggjør eller gjør bruk av flere samtidige overføringer via én kanal, som innebærer tilknytning mellom personer på flere måter, i ...
  • naturbasert

    adjektiv som bygger på eller av avhengig av naturen ...
  • kulturbærer

    substantiv person, organisasjon, institusjon, nasjon som er bærer av en rik kultur eller som fremmer (og sprer) kultur jf. kulturbringer ...
  • rasistisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for eller preget av rasisme og rasister ...
  • uår

    substantiv år med dårlig, mislykket avling eller fangst, jf. kronår, normalår, år, tid da det er mangel (på), er dårlig stelt (med noe som er nær...
  • eksistere

    verb være til, opprettholde livet ...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt