reiteretur
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re-itəre:`tur]
ETYMOLOGI
opprinnelig 3. person presens entall konjunktiv passiv
av latin reiterare; jf. reiterere og reiterasjon
BETYDNING OG BRUK
medisin, på resept, om legemiddel
kan gjentas
; kan ekspederes flere ganger
| alminnelig brukt i forkortelsen reit.