Det Norske Akademis Ordbok

rekke

Likt stavede oppslagsord
rekke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rekken / rekka, rekker
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rekken / rekka
ubestemt form flertall
rekker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk recke, reck, tysk Reck; jf. rekkverk; jf. også rekke
BETYDNING OG BRUK
1 
især skogbruk, snekkerfag
 (tilskåret smal) trestang
EKSEMPEL
  • rekker og lekter
SITAT
  • [kornhesjer av] knaggestøre og lange, tynde stænger eller rækker
     (Norsk Folkeblad II 321/1)
1.1 
trestang eller stativ (festet til vegg e.l.) til å henge noe på eller stille noe opp mot
 | jf. tallerkenrekke
2 
sjøfart, skipsbygging
 overkant av skansekledning eller rekkverk langs et fartøys side
; reling
SITATER
  • [det gikk] for fulle seil med le rekke i vannet
     (Seilas 1936/36/2)
  • han tog tag i vantet, svang sig op paa rækken
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 10 1882)
  • de [stod] langs rekken alle mann for å se på lannet og den forjettende blå vann-flaten
     (Fridtjof Nansen Gjennem Sibirien 45 1914)
  • en [kanon]kule tok både rekken og livbåten før de kom noen vei
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 22 1950)
  • dialektalt
     
    du skal vente litt før du forlate rekka sjøl om landgangen er lagt
     (Kari Bremnes Sanger 59 1996)
UTTRYKK
over rekken
over bord
; fra skipet
  • la noe gå over rekken
  • [mennene] forsvinner over rekken
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1931/80/3/6)
     | forlater skipet
  • jf.
     
    skumsprøyten fra de sorte bølgene drev inn over rekken
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 406 1954)
  • da skuta sov, gled jeg over rekka og gikk i land
     (Ole Paus Pauspoeten 158 2020)
     | i visen «Emigrant»