rekompensasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rekompensasjonen, rekompensasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rekompensasjonen
ubestemt form flertall
rekompensasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekompaŋsaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin recompensatio (genitiv recompensationis), verbalsubstantiv
til recompensare 'erstatte, godtgjøre'; se rekompensere; jf. engelsk recompensation, fransk récompense; jf. prefikset re- og kompensasjon
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
godtgjørelse
; vederlag
SITAT
-
[utbetalingen var] en rekompensasjon for den verdifulle tilvekst av utenlandsk videnskapelig litteratur som Universitets-Biblioteket fikk fra selskapet