renett
substantiv
BØYNINGen; renetten, renetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
renetten
ubestemt form flertall
renetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rene´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk reinette, muligens diminutiv av reine 'dronning'
BETYDNING OG BRUK
hagebruk
fellesbetegnelse for eplesorter med tykt, fast skall og
tett, fast fruktkjøtt
SITAT
-
hun kom kjørende med epler til oss fra folkene hun tjente hos – renetter, store som barnehoder, utsøkt frukt