reprimande
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reprimanden, reprimander 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reprimanden
ubestemt form flertall
reprimander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reprima`ndə]
ETYMOLOGI
fra fransk réprimande, avledet av réprimer 'hemme,
undertrykke', av latin reprimere 'undertrykke; stanse'
BETYDNING OG BRUK
irettesettelse (fra overordnede)
EKSEMPLER
-
få, gi en reprimande
-
en skarp reprimande
SITATER
-
uten dikkedarer, og med fare for reprimande fra biskopen, viet prosten dem i vengrommet
-
dersom en flyver nettopp hadde fått en reprimande for en veldig dårlig landing, pleide han å gjøre en bedre landing ved neste forsøk